5 MCP servers live now What’s live ›
Real Biz Digital logo Real Biz Digital

Norge

Hvilke fakturaformater norsk regelverk faktisk navngir — og kontraktsverdien som endrer svaret

Bare ett norsk regelverk navngir et fakturaformat, og det gjelder offentlige anskaffelser, ikke handel mellom virksomheter. Det er forskrift 1. april 2019 nr. 444 om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser, og § 4 gir to ulike svar avhengig av hva kontrakten er verdt. Under EØS-terskelverdien kan du bruke EHF eller PEPPOL BIS og ingenting annet. På eller over terskelverdien holder det med et hvilket som helst format som implementerer den europeiske normen. Den strengeste regelen gjelder de minste kontraktene — det motsatte av hva de fleste antar. Og den nye plikten mellom virksomheter navngir ikke noe format i det hele tatt.

Finnes også på English

Hva Barzel gjør her Start gratis med BarzelVault

Hva § 4 sier

Forskriften deler spørsmålet i to:

«Godkjente standardformater for fakturaer knyttet til kontrakter under EØS-terskelverdi er EHF (Elektronisk handelsformat) fakturering versjon 3.0 eller nyere og PEPPOL BIS (PEPPOL Business Interoperability Specification) Billing v3.0 eller nyere.

Godkjente standarder for fakturaer knyttet til kontrakter over EØS-terskelverdi er EHF fakturering versjon 3.0 eller nyere, PEPPOL BIS Billing v3.0 eller nyere og andre godkjente standardformater som implementerer den europeiske normen for elektronisk faktura (EN16931).»

KontraktsverdiFormater forskriften godkjenner
Under EØS-terskelverdiEHF fakturering 3.0 eller nyere eller PEPPOL BIS Billing 3.0 eller nyere. Bare disse to.
På eller over EØS-terskelverdiEHF 3.0+, PEPPOL BIS Billing 3.0+, eller et annet godkjent standardformat som implementerer EN 16931.

Tredje ledd legger til at Digitaliseringsdirektoratet skal sørge for at lenker til godkjente standardformater finnes på sine nettsider, som del av Referansekatalogen for IT-standarder som er obligatoriske eller anbefalte for offentlig sektor. Den autoritative listen ligger altså utenfor forskriften, og kan endres uten at forskriften endres.

Hvorfor de minste kontraktene har det smaleste valget

Begrunnelsen ligger i forskriften selv. EØS-henvisningen viser til EØS-avtalen vedlegg XVI nr. 6e (direktiv 2014/55/EU), som pålegger oppdragsgivere å motta og behandle fakturaer som er i samsvar med den europeiske normen. Over terskelverdien kan Norge ikke avvise en EN 16931-kompatibel faktura. Under terskelverdien står Norge utenfor den forpliktelsen og har valgt å være strengere. Dette er den naturlige lesningen av delingen, ikke noe forskriften sier uttrykkelig, men det er den eneste lesningen som gjør asymmetrien sammenhengende.

Den praktiske konsekvensen går motsatt vei av intuisjonen. En utenlandsk leverandør som vinner en stor norsk offentlig kontrakt, kan fakturere i sitt eget EN 16931-format. Samme leverandør på en liten kontrakt må levere EHF eller PEPPOL BIS. Prosjekter som er dimensjonert etter de store kontraktene, oppdager dette på de små.

Terskelverdien ble endret 1. juli 2026

Forskriftens § 2 angir ingen verdi. Den sier at forskriften gjelder fakturering knyttet til anskaffelser som er omfattet av anskaffelsesloven, og for oppdragsgivere som angitt i lovens § 2 annet ledd. Tallet står altså i loven, ikke i forskriften.

Anskaffelsesloven § 2, slik den er endret ved lov 6. mars 2026 nr. 8 og i kraft fra 1. juli 2026, gjelder nå kontrakter med en anslått verdi som er lik eller overstiger 500 000 kroner eksklusive merverdiavgift. Tidligere var beløpet 100 000 kroner.

Dette er verdt å si rett ut, fordi regjeringens eget ferske forarbeid fører det gamle tallet. Prop. 44 L (2025–2026), datert 20. mars 2026, beskriver gjeldende rett for statlige virksomheter som obligatorisk e-faktura for anskaffelser med en verdi på «minst 100 000 kroner ekskl. merverdiavgift». Beskrivelsen ble skrevet før den nye terskelverdien trådte i kraft, og var riktig da den ble skrevet. Sekundærkilder publisert i 2026 med denne proposisjonen som grunnlag, vil gjengi det foreldede beløpet. Sjekk loven, ikke kommentaren.

Hvem plikten faktisk påhviler

Dette er punktet de fleste oppsummeringer snur på hodet. Forskriften pålegger ikke leverandører å sende EHF. Den pålegger oppdragsgiveren å kreve det:

«Oppdragsgiveren skal i sine kontrakter stille krav om bruk av elektronisk faktura i godkjent standardformat.»

Leverandørens forpliktelse er dermed kontraktsrettslig i formen, og følger av klausulen oppdragsgiveren er forpliktet til å ta inn. Det har betydning når du leser en kontrakt som er taus, eller som navngir et format forskriften ikke godkjenner: spørsmålet blir et kontraktsspørsmål, og et spørsmål om oppdragsgiverens egen etterlevelse, snarere enn et direkte regelbrudd fra leverandøren.

Sanksjonen er betalingsfristen din

§ 5 annet ledd er den operative sanksjonen, og den er skarpere enn et gebyr ville vært:

«Dersom leverandøren ikke etterkommer krav om bruk av elektronisk faktura stilt i medhold av første ledd, kan oppdragsgiveren holde tilbake betaling inntil elektronisk faktura i godkjent standardformat leveres. Oppdragsgiveren skal uten unødig opphold gi melding om dette. Dersom slik melding er gitt, løper opprinnelig betalingsfrist fra tidspunktet elektronisk faktura i godkjent standardformat er levert.»

En faktura i feil format gir altså ikke grunnlag for forsinkelsesrente. Den nullstiller klokken. Tretti dager fra en rettet innsending i uke seks er uke ti, og leverandøren har ingen rentekrav for mellomrommet, fordi fristen aldri begynte å løpe. For en virksomhet med arbeidskapital bygget på offentlige kundefordringer er formatspørsmålet et likviditetsspørsmål.

Resten av § 5

  • Oppdragsgiveren skal kunne ta imot elektronisk faktura i standardformat gjennom PEPPOL-nettverket.
  • Oppdragsgiveren skal behandle faktura elektronisk.
  • Oppdragsgiveren skal kunne rapportere til Direktoratet for forvaltning og økonomistyring hvor mange fakturaer de mottar totalt og på godkjent standardformat.

Hva som regnes som elektronisk faktura her

§ 3 definerer det, og definisjonen handler om evne, ikke filtype:

«Med elektronisk faktura menes betalingskrav som er utformet, oversendt og mottatt elektronisk fra fakturautsteder til fakturamottaker, og som kan behandles automatisk i fakturamottakers økonomisystem.»

En PDF sendt på e-post til en fakturamottak-adresse oppfyller første halvdel og stryker på den andre.

To unntak verdt å kjenne

Sensitivt innhold (§ 6). Dersom opplysninger i faktura eller fakturagrunnlag er underlagt lovbestemt taushetsplikt, og det vil være fare for avsløring av slike opplysninger, kan kravet om elektronisk faktura fravikes — med mindre det finnes tilfredsstillende tekniske sikringsløsninger som ivaretar konfidensialitet. Unntaket er betinget av at det ikke finnes et teknisk svar, ikke av sensitiviteten alene.

Hvilke anskaffelser (§ 7). Forskriften trådte i kraft 2. april 2019 og gjelder fakturering knyttet til anskaffelser iverksatt etter ikrafttredelsen. En anskaffelse er iverksatt når den er kunngjort; en anskaffelse som ikke kunngjøres, er iverksatt når oppdragsgiveren har sendt ut en forespørsel til en eller flere leverandører om å melde sin interesse eller inngi tilbud. Langvarige rammeavtaler fra før april 2019 må derfor vurderes mot sin egen iverksettelsesdato, ikke mot fakturadatoen.

Ingenting av dette avgjør spørsmålet mellom virksomheter

Norge har nå en vedtatt lovfestet plikt til å utstede elektronisk faktura mellom bokføringspliktige. Den navngir ikke noe format.

Endringen i bokføringsloven (§ 10 annet ledd) krever at dokumentasjon for salg av varer og tjenester til andre bokføringspliktige skal utstedes «i elektronisk fakturaformat, jf. § 3 nr. 3». § 3 nr. 3 definerer deretter begrepet:

«elektronisk faktura: et salgsdokument som kan utstedes, sendes og mottas i et strukturert, elektronisk format, som er egnet for automatisert behandling i regnskapssystemet.»

Det er en kategori, ikke en spesifikasjon. Loven overlater spesifikasjonen til departementet:

«Departementet kan i forskrift fastsette ytterligere krav til dokumentasjonens format og kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra kravene i annet ledd om elektronisk fakturaformat.»

Per datoen på denne siden finnes ingen norsk forskrift som navngir et format for fakturering mellom virksomheter. Den som sier at Norge vil kreve EHF mellom virksomheter fra 2027, beskriver en kommersiell forventning, ikke en regel. Forventningen er rimelig — EHF og PEPPOL BIS er de eneste formatene norsk regelverk navngir noe sted, og departementet som skriver forskriften, skriver mot den samme bestanden — men forskjellen har betydning hvis du skal skrive en kontraktsklausul, et systemkrav eller et etterlevelsesnotat som skal kunne forsvares i ettertid.

Ofte stilte spørsmål

Er EHF det samme som PEPPOL BIS?

Forskriften lister dem som to godkjente standardformater, ikke som ett. Begge står i § 4 for begge verdiintervaller, som betyr at en leverandør som oppfyller det ene, er i samsvar med forskriften, og at en oppdragsgiver ikke kan kreve EHF der forskriften tillater PEPPOL BIS.

Kan et offentlig organ kreve at vi bruker deres egen portal?

§ 5 tredje ledd krever at oppdragsgiveren skal kunne ta imot elektronisk faktura i standardformat gjennom PEPPOL-nettverket. En portal kan tilbys; den setter ikke denne plikten til side.

Kontrakten vår sier 100 000 kroner. Er den feil?

Ikke nødvendigvis — dateringen avgjør. Anskaffelseslovens terskelverdi ble 500 000 kroner eksklusive merverdiavgift 1. juli 2026. En kontrakt eller rutine skrevet før det, beskriver regelverket slik det da sto.

Gjelder forskriften fra 2019 vårt salg til norske private selskaper?

Nei. § 2 knytter den til anskaffelser omfattet av anskaffelsesloven og til oppdragsgiverne loven lister. Privat handel reguleres av endringene i bokføringsloven, som ikke navngir noe format.

Vi sender allerede EHF. Er vi ferdige?

For offentlig fakturering, på disse formatene, ja. De åpne punktene er mottaksplikten og kravet om digital bokføring, som er egne plikter med egen ikrafttredelse, og formatforskriften for fakturering mellom virksomheter, som ennå ikke finnes.

I praksis

Kontrollen må skje før fakturaen blir ugjenkallelig.

En akseptert strukturert faktura kan rettes, men aldri slettes, og fra sanksjonsdatoen har hver feil en pris. Barzel plasserer godkjenningsterskelen, duplikatkontrollen og den signerte loggen før innsending, slik at prosessen kan forsvares den dagen en revisor eller skattemyndigheten spør.

46 dager igjenObligatorisk e-fakturering i Norge fra 1. januar 2027

BarzelVault

Brannmuren for AI-handlinger: avgjør hva en agent får gjøre før den gjør det.

  • Godkjenningsterskler og policykontroller håndhevet før utførelse; menneskelige godkjenninger som utløper og eskalerer.
  • Kryptografisk signerte revisjonskvitteringer: utløser, inndata, policyversjon, godkjenner, resultat.
  • Isolert påloggingsinformasjon, forbruks- og handlingsgrenser og en nødstopp.

Gratis: 10 000 kall per månedBetalte planer fra 199 USD per månedTilgjengelig på MCPize

Start gratis Spør per e-postProduktsideDokumentasjon

BarzelOps

Styrt arbeidsflytautomatisering på tvers av systemene virksomheten kjører på.

  • Varig, idempotent utførelse: et tidsavbrudd gjentas én gang, sendes aldri inn to ganger.
  • Menneskelige godkjenningspunkter som setter arbeidsflyten på pause og gjenopptar den.
  • Skille per enhet eller kunde, signerte beviskvitteringer og flyttbart manifest; HubSpot, Xero, Gmail, Google Drive og Slack.

Gratis: 100 kall per dagBetalte planer fra 19 USD per månedTilgjengelig på MCPize

Start gratis Spør per e-postProduktsideDokumentasjon

Enterprise: skriftlig tilbud per e-post innen to virkedager. Ingen salgssamtale.

Kilder

  • Forskrift 1. april 2019 nr. 444 om elektronisk faktura i offentlige anskaffelser (FOR-2019-04-01-444), §§ 1–7, endret ved forskrift 16. oktober 2020 nr. 2063. Hjemmel: anskaffelsesloven § 16 tredje ledd. EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg XVI nr. 6e (direktiv 2014/55/EU).
  • Lov 17. juni 2016 nr. 73 om offentlige anskaffelser (anskaffelsesloven) §§ 2 og 16, endret ved lov 6. mars 2026 nr. 8, i kraft 1. juli 2026 iflg. res. 6. mars 2026 nr. 358.
  • LOV-2026-06-19-39, endringer i bokføringsloven og enkelte andre lover på finansmarkedsområdet (pliktig digital bokføring og e-fakturering mv.), §§ 3, 7, 10 og 13. Stortingsbehandling: Lovvedtak 52 (2025–2026), kildedok. Innst. 262 L (2025–2026), jf. Prop. 44 L (2025–2026).
  • Prop. 44 L (2025–2026), Finansdepartementet, 20. mars 2026, kapittel 3.